This blog is officially reopened, due to Roskildes’ blog contest. I am DYING to be one of them 
It’s just insane how many butterflies are spreading..
Iiiih!
Etienne kan bety så mangt..
For meg betydde det å komme meg tilbake i den virituelle verden 
Det er skummelt lenge siden jeg har blogga, og jeg tror det har mye med skolen å gjøre. Når jeg blogga i sommer var det mye fordi jeg ikke gjorde mye annet enn å gå på jobb og sove. Og følte meg skikkelig desperat etter venner og omsorg. Men det er bare min såpeopera som jeg levde i
Nå er jeg på skole i Kristiansand, studere Engelsk med de flotteste folka noen sinne, og har nettopp vært i London med min über supre søster. Jeg er så glad for at jeg har henne, blir helt tullete av at jeg kan ha et så godt forhold til noen!
Jeg har også nettopp skrevet en anmeldelse av plata The Script til skoleavisa – anbefaler alle å gi folka i det bandet en sjanse. De røret ved noe i hjertet mitt hver gang jeg hører på dem, og jeg har billetter til konsert i Oslo. Det blir så jævlig bra.
Men det som opptar meg mest akkurat nå er et kurs jeg har vært på i London. Skal ikke nevne det ved navn, for da får det sannsynligvis masse ufortjent og uønsket negativ oppmerksomhet. Men blir noen av mine virituelle venner nysgjerrige, så spør meg gjerne! Skal svare så godt jeg kan på privaten.
Men det har uansett endret livet mitt. Jeg er i stand til å skape og være kreativ. Jeg lager min egen framtid, og ved å stå for mulighetene jeg skaper, blir jeg muligheten, og forplikter meg til å gjøre det som mangler for å komme meg dit. I løpet av denne uka har jeg rett og slett blitt ustoppelig – jeg skal og jeg skaper akkurat det jeg vil! For hvis man velger å drive med og ikke egentlig ta noen besluttninger selv, legger man ansvaret over på alle andre. Og trust me folks, det er ingen som vil ha eller som tar det ansvaret. Livet går opp og ned, så dør du, og da bryr ikke folk seg om hvem som gjorde hva i livet ditt. De bryr seg om hva du skapte og hva du stod for.
Det jeg jobber med i skrivende stund er å skape muligheten for et kjærlig, åpent, sårbart forhold med tillitt. Jeg har trodd at jeg aldri kan stole på noen, for da blir jeg bare avvist og såret. Tingen er det, at når jeg åpner meg opp og slipper folk inn, så er den eneste garantien jeg har at jeg vil bli såret. Men hva jeg gjør med den følelsen, hvilken mening jeg gir den er helt opp til meg. Og ved å stole på og være åpen, skaper jeg også muligheten for at andre kan være det til meg. Noe vakrere kan vel neppe finnes?
Jeg trodde at jeg ikke var verdt det. Så når jeg åpnet meg opp og trodde jeg gjorde det som var å slippe noen innpå meg, så klamret jeg meg fast for harde livet fordi jeg så kun at de tok bena fatt og sprang som noen tullinger vekk fra meg. Og ved å klamre meg fast, sørget jeg for akkurat det. Jeg vil ikke være muligheten for å skremme og jage vekk folk – jeg vil være muligheten for at de kan tørre å være sårbare rundt meg, at de kan stole og bli stolt på, og at de selv står for de mulighetene de vil skape i livet sitt. Og da må jeg være den muligheten, jeg må være den personen.
Det jeg tenker mye på nå, er at jeg må tørre å være den personen mot en fyr. Det er vanskelig og det er skummelt. Man må være redd for å være modig. Og jeg velger at det skal være lett og rett fram, og at jeg skal være modig med ordene mine, være sårbar og så ta det jeg får tilbake. Og hvis ikke du har prøvd det – anbefales. Å være ydmyk og ikke se på utfallet som sårenede men som et ekte og åpent svar, er den beste følelsen. Og hallo folkens – det er 7 milliarder andre mennesker på jorda. Det finnes ingen som er Den Rette. Kjærlighet er å ære, være trofast og støtte personen i å være alt den kan være. Alt annet er bare dine og mine meninger om hva som er rett og galt. Og mennesker er verdensmestere i å si at andre er feil fordi de oppfører seg feil i forhold til hva vi mener er rett, som igjen ikke er det som faktisk skjer, men kun en mening vi har om livet. Én liten kommentar til det – still deg foran speilet og se hvor interessert den personen er i meningene dine. Så ser du kanskje at meninger er varm luft. Det er to plasser på kroppen varm luft kan komme fra. Hvilken er mest effektiv til å faktisk ha en innvirkning på folk? Nettopp – fisen din er mer kraftfull en meningene dine. Så jeg legger ifra meg alle mine meninger om andre, og tar imot med åpne armer.
Jeg er en person som vil være i et forhold. Og jeg må få formidlet dette. Og jeg risikerer da å skremme vedkommende langt til skogs. Fordi i mine øyne er slike ord og samtaler skumle, i fortiden min har dette nemlig resultert i hjertesmerte og såpeopera. Fuck that. Jeg vet ikke hva han tenker eller vil, men hvis han er en person som velger å være singel, så er jo det hele plutselig veldig enkelt! Og dessuten er dørvakta på Harveys rettlig så kjekk. Så ser du, det ordner seg uansett. Jeg trenger ikke se fortida i framtida, for jeg har bare akkurat nå. Og imorra finnes ikke. Så hvorfor i all verden skal da fortiden bestemme hva som skjer? Fortiden bryr seg ikke om deg, den bryr seg bare om seg selv. Så velg om du vil ha den i livet ditt eller ikke.
GOD LØRDAG!
Og kyss til Etienne.
dagen-derpå-frokost
dagen-derpå-frokost
pai, salat og masse ost
pai, salat og masse ost
jeg har en krage
jeg har en krage
KristineMB er i Kristiansand!
Nettopp spist en god dose hybelmat i huset mitt på Lund som ser noget falleferdig ut, og lukter av en eller annen mann. Ikke værst egentlig, og bare jeg ble vant til rommet mitt, kom jeg meg godt til rette. Venter på 3 andre jenter som også skal bo her, men som ingen vet når kommer. Håper de er kjekke folk. Hvis ikke kommer jeg til å bli kjempekjip og klage masse på dem. Jeg hater når folk bråker og ikke tar hensyn. Men ja, nok om det
Igår, etter et tårevått og snørrete farvel med pappa og lillebror som dro nordover igjen etter å ha vært helt fantastiske og kjørt 1600 km på 4 dager bare for min skyld, dro jeg ut på oppdagelsesferd i nabolaget. Jeg fant Mega på Lund og fikk i meg litt føde, og etter å ha prøvd å pakke ut litt stæsj, men bare for å finne ut at jeg jo hverken har skrivebord, hyller eller klesskap som funker, så dro jeg til sentrum for å skaffe med nettverkskabel til pc’en min. Men neida, her i Kristiansand stenger alt klokka 5 på ettermiddagen, da drar nemlig folk hjem for å lufte hund, vaske bil og mate barna. I Trondheim stenger vi ikke butikkene våre så tidlig på søndager en gang (nesten), så jeg ble litt arg. Men det gikk over så snart jeg fant en internettcafe, og ikke minst, fant "sommer på torget"! Genialt, folkens! Sånt må vi ha mere av. Og jeg plaga folk i bandet Radiojam for å finne ut neste gang de spiller, og har fått med meg et par datoer.
Ble sittende på en benk og kose meg og fryse i regnet, og det ble straks enda mer koslig når et glass hvitvin og pledd kom min vei. Radiojam var latterlig gode, og ga meg en fantastisk intro til Kristiansand. Med solnedgang og regnbue og masse fremmede folk, ble det rett og slett herlig. Traff mange folk som jeg skal treffe igjen ikveld, og kanskje blir det til og med hagefest på meg imorra. Skal ned i sentrum og prøve å finne fisketroget, etter at jeg har sovet litt og dusja. Lukter innestengt hybel og pizza av meg om dagen Endte opp med å hoppe fra bar til bar med "I see gay people"-Greg, som er fra NYC, og kusina hans som hadde det riktig så fint med ølglassene sine, og godeste Herr Berge, som ikveld skal spandere på meg cider på terassen sin. Årner seg for snille piker, hører jeg de sier.
Skal ut i Blindleia på søndag og være der ei uke, og så er det pang! inn på skolen. Har ikke funnet ut helt hvor den ligger enda, men bussen som går rett forbi huset mitt heter jo bare "Universitetet", så jeg finner nok fram.
Da er det bare å smiske med lærerene, så jeg kommer meg inn på Radiojam konsert fredag 22., og ta det derfra. Pass dere, for her kommer tydeligvis jeg!
See you on the flip side.
kristineMB med middag
kristineMB med middag
KristineMB tror hun blir sprø.
How the hell am I gonna know what to do with myself?!
Så forbanna forvirra om dagen. Mest fordi jeg sitter mye hjemme, er syk og svak og helvette, og har så jævlig mye tid til å tenke over alt.
Jeg vil tørre, ta et dristig valg, satse alt på noe som jeg bare må prøve men som kanskje aldri blir suksess. Kaste meg ut i det uten å se alt som er å se i forkant. Bare prøve. Gjøre noe ingen i familien min har tro på, gjøre noe som strider med jantelov og normer, noe besteforeldrene mine ikke kommer til å bli stolte av, noe som krever masse, og som er et utakknemlig og utilgivelig yrke.
Men folk gjør det jo! Hvorfor skal ikke jeg sikte mot det samme? Fordi jeg kanskje ikke duger til det. Men jeg må jo prøve? Eller?
Jeg hater å angre på ting jeg har gjort. Og dummer jeg meg ut, har jeg ingen problemer med å le av meg selv. Forbanna vanskelig. Skulle ønske jeg satt med alle svarene, og bare kunne gjøre det jeg visste ville funke.
Men jeg har noe i meg. Noe som bare må ut. Jeg vet ikke hva det er, hvor det kommer fra, eller hvor jeg skal få det ut. Men det er noe i meg. Noe jeg ikke blir kvitt. Jeg kan ikke kontrollere det, ikke finpusse det, ikke holde det innestengt.
Banna bein så vanskelig det skal være.
Trodde ikke krisene kom før om 20 år, minst